Kåre & The Cavemen ble dannet tilbake i 1990. Utenfor Europa brukte de navnet Euroboys, som var litt lettere tilgjengelig enn det norske bandnavnet, og i 2000 bestemte de seg for å ta dette navnet i bruk på permanent basis, også innenfor Norges grenser. I dag er det Knut Schreiner, Mats Engen, Trond Mjøen, Erling Norderud Hansen og Anders Møller som utgjør gruppen. Musikkstilen er en form for soft-rock, og i 2005 vant de Alarmprisen for beste låt. Sangen de vant med het «One Way Street».
Utgivelser
- Jet Age i 1997
- Long Day’s Flight ‘Till Tomorrow i 1999 (Kåre & The Cavemen)
- Getting Out of Nowhere i 2000
- Soft Focus i 2004
- The Mood i 1996
- ….Reverberation! i 1996
- Hava Nagila/Spanish Kiss i1996)
- Girlfriend In Tacoma i 1997
- Wild Guitar/Rubber City Revolution/Spiral Slider i 1997
- Filadelfia i 1999
- Down the Road of Golden Dust EP i 1999
- 1999 Man i 1999
- Down the Road of Golden Dust i 1999
- Nice for a Change i 2000
- Scarborough Fair i 2000
- Turn That Sound UP/Scarborough Fair i 2000
- The Hot Rod EP i 2001
- Looking for a Break-In i 2001
- Break Away i 2004
- One Way Street i 2004
Knut har vært med siden 1990. Han spiller gitar og synger. Anders har vært med siden 1995 og er den som trakterer trommene. Christer har vært med siden 1998 og spiller både trommer og perkusjon samt synger. Mats, som har vært med siden 2000, spiller bass og synger, mens Erling, som har vært medlem siden 2001, trakterer keyboardet. Trond har vært aktivt bandmedlem siden 2002 og han spiller altså gitar.
Tidlig historie
Knut er fra Oslo, og sin aller første gitar var en gave på 12-års dagen. Etter å ha brukt gitarboka til Lillebjørn Nilsen som lærebok, lærte han å spille blues og rock av en eldre nabogutt. Det første bandet hans var The Goo Goo Mucks før han da var med og dannet Kåre & The Cavemen. Disse hadde sin første konsert i 1990, og Kåre Joao Pedersen sang.
Platedebuten kom i 1992, og våren i 1996 var tiden kommet for debut-EP-en, som het «The Mood». De fikk være med på Sommeråpent hos NRK, og ble husband for tv-showet til Anne-Kat Hærland. Her var de med fra september 1996 til mai 1997, og spilte i både kongedrakter og skjelettdrakter.
Hulegutta, som de også gjerne ble kalt av media, elsket å stille i retro-dresser, og dette kombinert med et oppkomme av friske utsagn om blant annet kvalitet gjorde at de var enten elsket eller hatet av publikum.
De første virkelige hitsene bandet hadde var «Rubber City Revolution», «Mr. Wild Guitar» og «Girlfriend in Tacoma». Knuts gitarspill ble hyllet i inn- og utland. Albumet debuterte på 7. plass på VG Lista Topp 40. Sommeren 1997 spilte de på flere festivaler, blant annet Roskilde, Kalvøya, Quart og Jazz festivalen i Kongsberg. Da låten «Filadelfia» ble gitt ut, ble den raskt A-listet av radiokanalen Petre og den hadde også en opptreden, om enn kort, på VG Lista Topp 20.